Marmelen Torsk & Kultur Haugesund 1999
----------------- Marmelene må beherske tradisjonelt inntak av alkohol, og ha utsøkt sans for Gadhus Morhua (skrei) --------------
- Ønsker du å se litt av filmen fra lille maritim? - "Det åpne landet" - [teaser] -
- "Dagen derpå?" - sjekk promillen din. -
test ut promillekalkulator her
Registrer alle enheter som øl, da får du riktigst resultat!
- Er den fysiske alderen din identisk med antall år som er gått siden du ble født? Prøv alderskalkulatoren. -
test ut alderskalkulatoren her
Torsk
Gadhus Morhua, Cod, Cabillaud, Morue, Dorsch, Kabelja.
Sesong: Norsk-arktisk torsk (skrei): Januar-april
Loddetorsk (vårtorsk): April-juni
Kysttorsk: Hele året
Størrelse: Opptil 150 cm
Fisken/fisket
Torsken er en av de vanligste og den økonomisk viktigste av våre saltvannsfisker. Torsken er utbredt i Nord-Atlanteren og det er to hovedtyper; vandrende, oseanisk torsk og den stasjonære kysttorsken. Kysttorsken er en utpreget bunnfisk, mens den vandrende torsken lever mer pelagisk. Av våre torskestammer er den norsk-arktiske torskestammen (skrei) den viktigste. Den lever mesteparten av livet i Barentshavet, men vandrer både som umoden torsk, og som gytemoden torsk (skrei). Skreiens gyteområder strekker seg fra Finnmark til Stad, men de viktigste gytefeltene er utenfor Lofoten. Skreiens gytevandring danner fortsatt grunnlag for vårt viktigste sesongfiskeri; Lofotfisket. Ungtorsk i Barentshavet vandrer etter gytemoden lodde mot Finnmarkskysten om våren. Den blir da kalt loddetorsk og er grunnlaget for det tradisjonelle vårtorskefisket. Kysttorsken er i utgangspunktet lik torsken i Barentshavet, men er mer stasjonær på grunt vann. Den finnes fra fjæra og ned til ca. 600 m. Den store torskebestanden i Barentshavet er i god vekst, og det høstes årlig 450 – 500 000 tonn av denne bestanden. Enkelte andre steder er torskebestanden i dårlig forfatning. Oppdrett av torsk er økende.
Vanlige fangstredskaper
Bunntrål, snurrevad, line, garn, juksa, teine.
Anvendelse
Omsettes fersk eller fryst som skiver, hel fisk eller filet. Den omsettes også lettsaltet og røykt og som klippfisk og tørrfisk.Torsken har en mild smak som takler mange ulike typer tilbehør og krydder. Torsken skiver seg lett og derfor bør den ikke deles i for små stykker.
Næringsinnhold
Torsk er en god proteinkilde, og inneholder en god del vitamin B12 og selen.
Torskenyheter
Torsken treng leiketøy
Livet som oppdrettstorsk er så trist at fisken stikk av. Forskarar skal lage leiketøy som hindrar rømming.
Meir gøyale omgjevnader skal halde tamtorsken heime i merdane. Det er målet for sivilingeniør Heidi Moe og hennar kollegaer ved SINTEF Fiskeri og Havbruk.
SINTEF er engasjert for å finne metodar som skal sette ein stoppar for den omfattande rømminga av oppdrettstorsk. Leiketøyteorien skal testast ut i eit treårig forskingsprosjekt som Moe vonar å kome i gang med neste år.
- Vi har trua på at ein må gjere noko for miljøet for torsken, seier Moe.
Utbrytarkonge
Samanlikna med laksen er torsken ein utbrytarkonge.
I fjor rømde nesten ein kvart million marin fisk, mesteparten torsk, frå norske oppdrettsanlegg.
Produksjonen av oppdrettstorsk er under to prosent av produksjonen av oppdrettslaks. Likevel stod marin fisk for kring ein fjerdepart av alle rømmingar i fjor.
Ein av årsakene til den omfattande rømminga er at torsken rett og slett gneg seg gjennom nøtene.
Treng ein hobby
Moe ser rømminga i samanheng med at fisken ikkje har det så artig i merda. Fisken treng ein hobby, og i mangel av noko anna å finne på blir hobbyen å bite på nota. Dermed går det gale.
Gjengitt uten forespørsel om tillatelse fra Bergens Tidende.no
Torskenyheter
Farskapstester skreien
For å finne ut hva som er skrei og hva som er torsk skal fiskerimyndighetene genteste fisken. Målet er et bedre vern av kysttorsken.
Det er den truede kysttorsken som er bakgrunnen for testingen, ettersom det antas at man tar opp store mengder kysttorsk under Lofotfisket. Under dette fisket er nemlig fiskerne ute etter den gytemodne skreien.
Skrei omfatter den torsken som kommer svømmende fra Barentshavet til norskekysten hver vinter for å gyte, mens torsk er den fiskestammen som står langs kysten året rundt.
Både fra Lofoten og Vesterålen
- I 2005 gjorde havforskerne delvis et slikt arbeid i Lofoten, men nå er man i gang på nytt for bedre å kartlegge torskens opphav, og i dette arbeidet brukes det gentesting av torsken, sier regiondirektør Janne Andersen i Fiskeridirektoratet Nordland til Lofotposten.
Det skal tas prøver av fisk i havområdene utenfor Vågan og Vestvågøy hvor deler av Lofot-fisket skjer. Det skal også tas prøver av fisk som er landet i Lofoten, men som er fisket utenfor Vesterålen.
- Vi ser på dette arbeidet som viktig, og ledd i dette med å undersøke og verne kysttorsken. Gentestingen kan gi oss svar på om det som fanges i de to kommunene i Øst- og Midt-Lofoten er kysttorsk eller gytemoden skrei fra Barentshavet, sier Andersen.
Lenge etterlyst
Testingen skal pågå hele våren og trolig også etter påske.
- Da regner man med å ha fått et godt utvalg. Forhåpentligvis vil analysene gi forskerne, fiskerimyndighetene, fiskerne og marmelene de svarene man søker, sier Andersen.
- Marmelen Torsk & Kultur ser frem til resultatet av forskningen, slik at vi kan være sikre på at det er Gadhus Morhua vi serverer på våre årlige sammenkomster, uttaler marmelpresident Hans Jørgen Christensen.
- Denne typen forskning har lenge vært etterlyst av Marmelen Torsk & Kultur, og Marmelenes Kulturchéf Thor Oddbjørn Gramstad er glad for at arbeidet er i gang.
Torskenyheter
Frykter total torske-kollaps
Hvis beskatningen fortsetter som i dag frykter havforskerne totalkollaps for torsken.
Stort overfiske!
Det store overfisket av torsk i Barentshavet kommer på et gunstig tidspunkt der naturlige svingninger i havet gir høy produktivitet.
De langsiktige svingningene i havet er svært gunstig for tiden. Sildestammen er på vei opp mot et nytt toppnivå etter at den nær ble utradert på 60-tallet. Til tross for et kraftig overfiske er også torsken i godt hold. Men dette vil ikke kunne vare, advarer forsker Svein Sundby ved Havforskningsinstituttet.
– Dersom vi nå går mot en kaldere periode i Barentshavet og fortsetter dagens harde beskatning kan vi oppleve sildekollapsen på nytt igjen i torskebestanden, sier Sundby.
Sterke årsklasser
Kollega Torstein Pedersen ved Norges Fiskerihøgskole understreker også at fiskepresset mot torsken kommer på et gunstig tidspunkt.
– Vi har flere år på rad sett sterke årsklasser av torsk, mens det vanlige er at de opptrer en eller to ganger i løpet av et tiår, sier Pedersen til NTB.
Sammen med 140 andre havforskere har de to vært samlet i Tromsø denne uken for å arbeide seg fram mot metoder om en økosystembasert forvaltning av ressursene i Barentshavet. Målet er å komme fram til mer presise og bedre forvaltningsmodeller der samspillet mellom plankton, fisk, pattedyr og påvirkningen fra klimaendringene tas med i beregningen.
Mot kaldere tider
Paradoksalt nok frykter forskerne at klimapåvirkningen i Barentshavet kan bli både underrapportert og underkommunisert de nærmeste årene. Dette fordi vi snart når toppen av en langsiktig naturlig temperaturøkning i Barentshavet. De naturlige svingningene skal gi kaldere vann og mindre produksjon.
– Vi ser at temperaturene svinger veldig mye fra år til år innenfor tiårsperioder. Dette kan påvirke gytingen i en årsklasse sild eller torsk, men endrer ikke gyte- eller vandremønster. I tillegg ser vi langsiktige trender med sykluser på 60 år. Dette ga varme temperaturer og høy produksjon på 30-40 tallet. Temperaturen sank på 60 og 70-tallet mot en kald periode tidlig på 80-tallet, sier Svein Sundby.
17 års stopp
Forskere har funnet svært nær sammenheng mellom sildebestanden og disse langsiktige temperaturendringene. Helt fram til midten av 60-tallet da sildestammen brøt sammen etter overfiske under kaldere klima. Det skulle gå 17 år med fiskestopp før sildestammen tok seg opp igjen. Dette kostet dyrt.
– Hvis sildefisket hadde blitt redusert på midten av 60-tallet, kunne kollapsen vært unngått. Vi gikk glipp av 20 millioner tonn sild på grunn av dette. Derfor er det viktig å være føre-var med torsken, sier de to.
Blir varmere
Den langsiktige trenden for Barentshavet er uansett at det vil bli varmere.
– Det er atskillig lettere for klimaforskerne å lage prognoser for den menneskeskapte klimapåvirkningen enn de naturlige svingningene. Det er stor enighet om at temperaturen de neste 70 årene vil øke med 1 – 1,5 grader i Barentshavet som følge av menneskeskapt global oppvarming. Men vi krangler om variasjonen i de naturlige svingningene. Så langt er de målt til 0,7 grader, sier Svein Sundby.
De antar at de naturlige svingningene går i retning av et kaldere Barentshav de neste 20-30 årene, og frykter neste varmeperiode.
– Da vil både de menneskeskapte og de naturlige svingningene spille på lag. Selv om varmere klima generelt øker produktiviteten, vet vi ikke noe om konsekvensen av en kraftig økning i temperaturen. Da kan vi komme til å se at vi går over ett tippepunkt som forrykker balansen i hele økosystemet, sier Sundby og Pedersen.